Hva var det som fikk Paulus til å skrive dette brevet? Det er et viktig spørsmål fordi 2 Korinterbrev sannsynligvis er det siste i rekken av brev (sannsynligvis fire i antall) og det er alltid vanskelig og komme fram til et brevs mening som er del av en vedvarende korrespondanse. Avsenderen refererer kort til det han har sendt før, vel vitende om at mottakeren vil huske og forstå, men enhver som kommer over brevet isolert, vil bli sittende igjen i undring. M.a.o. trenger vi å plassere brevet i en sammenheng.
Les Apg. 18:1-11
Paulus gjorde en nølende start i Korint - kanskje fordi han var skuffet over tilhørernes reaksjon i Aten - kanskje fordi han visste at Korint, som mange havnebyer, var en lastens høyborg. Grekerne brukte til og med verbet "å korintere", og med det mente de å nedverdige eller bestikke. Det virket ikke som det var en plass hvor evangeliet ville slå rot, men der tok han feil. Mens han ventet på Timoteus, bodde Paulus hos sine teltmakerkolleger Akvilas og Priskilla. Han trengte en visjon (v. 9) for å bli overtalt til å gi seg helhjertet til arbeidet i Korint. Noen av oss drar til ordrer og arbeid med en slags pliktfølelse, men trenger en visjon eller fornyelse av vår opplevelse før vi gir oss selv til stedet og folket der. Slik var det med Paulus i Korint.
Det er mulig at Paulus ble overrasket over at evangeliet slo rot. Det ble en sterk menighet i antall, velsignet med nådegaver. Suksess, men også et smertens barn. Ingen andre av de menighetene som Paulus grunnla brakte ham så mange problemer. Dette oppdaget han allerede da han dro videre til Efesos og skrev et brev, ikke 1 Korinterbrev, men et brev teologene refererer til som "det forrige brev":
Les 1 Korinterbrev 5:9
M.a.o. er vårt 1 korinterbrev egentlig det andre. Korinterne var langt fra glad for Paulus´ brev og stilte spørsmål en del av tingene han hadde skrevet, og det virker som om de misforsto ham. Så de skrev tilbake til ham i Efesos - les 1 Korinterbrev 7:1.
De som kom med brevet beskrev for Paulus hvordan tilstanden var i Korint under hans fravær - les 1 Korinterbrev 16:17.
De har med gode nyheter, men også noen dårlige, så Paulus skriver dem et langt rådgivningsbrev - vårt 1 Korinterbrev!
Han forventet at skulle motta det han skrev når han gjorde alt så klart - de var tross alt hans åndelige barn. Men det er halt klart at de gjorde opprør. I andre del av 2 Korinterbrev nevner Paulus kritikk og ufine ting som de har kommet med om ham. Noen teologer har foreslått at kapitlene 10 - 13 egentlig er et atskilt brev som er skrevet tidligere enn 2 Korinterbrev 1 - 9.
Les 2 Korinterbrev 2:4
Dette kan henvise til 1 Korinterbrev., men det brevet bærer ikke preg av å være skrevet i angst, mens det 10. og 11. kapittelet i 2 Korinterbrev virkelig bærer preg av det. Samtidig er åpningskapitlene fulle av lettelse og takksigelse. Så det er antatt at i respons på Paulus´ tredje (som nå er tapt, med mindre det dreier seg om kap. 10 - 13) vendte korinterne seg igjen til Paulus, aksepterte hans undervisning og autoritet slik at Paulus skrev 2 Korinterbrev for å fullføre forsoningen.
Les 2 Korinterbrev 7:8f
Med all dette i bakhodet kan vi forstå at Paulus av og til virker å være i forsvar, hvor han skriver setninger som viser medfølelse - hjerter har blitt såret - han vil ikke igjen uroe dem, men oppmuntre dem videre på den rette vei.
Når han på denne måten behandler disipler som hadde vært både ulojale og vinglete, viser Paulus en kristen karakter som også er kjernen i evangeliet, som er forsoning og ny begynnelse.
Dette er en innledning til et bibelstudium utarbeidet av
David Guy
(oversatt av Jostein Nielsen).
Du finner hele studiet i pdf-format HER!
Les Apg. 18:1-11
Paulus gjorde en nølende start i Korint - kanskje fordi han var skuffet over tilhørernes reaksjon i Aten - kanskje fordi han visste at Korint, som mange havnebyer, var en lastens høyborg. Grekerne brukte til og med verbet "å korintere", og med det mente de å nedverdige eller bestikke. Det virket ikke som det var en plass hvor evangeliet ville slå rot, men der tok han feil. Mens han ventet på Timoteus, bodde Paulus hos sine teltmakerkolleger Akvilas og Priskilla. Han trengte en visjon (v. 9) for å bli overtalt til å gi seg helhjertet til arbeidet i Korint. Noen av oss drar til ordrer og arbeid med en slags pliktfølelse, men trenger en visjon eller fornyelse av vår opplevelse før vi gir oss selv til stedet og folket der. Slik var det med Paulus i Korint.
Det er mulig at Paulus ble overrasket over at evangeliet slo rot. Det ble en sterk menighet i antall, velsignet med nådegaver. Suksess, men også et smertens barn. Ingen andre av de menighetene som Paulus grunnla brakte ham så mange problemer. Dette oppdaget han allerede da han dro videre til Efesos og skrev et brev, ikke 1 Korinterbrev, men et brev teologene refererer til som "det forrige brev":
Les 1 Korinterbrev 5:9
M.a.o. er vårt 1 korinterbrev egentlig det andre. Korinterne var langt fra glad for Paulus´ brev og stilte spørsmål en del av tingene han hadde skrevet, og det virker som om de misforsto ham. Så de skrev tilbake til ham i Efesos - les 1 Korinterbrev 7:1.
De som kom med brevet beskrev for Paulus hvordan tilstanden var i Korint under hans fravær - les 1 Korinterbrev 16:17.
De har med gode nyheter, men også noen dårlige, så Paulus skriver dem et langt rådgivningsbrev - vårt 1 Korinterbrev!
Han forventet at skulle motta det han skrev når han gjorde alt så klart - de var tross alt hans åndelige barn. Men det er halt klart at de gjorde opprør. I andre del av 2 Korinterbrev nevner Paulus kritikk og ufine ting som de har kommet med om ham. Noen teologer har foreslått at kapitlene 10 - 13 egentlig er et atskilt brev som er skrevet tidligere enn 2 Korinterbrev 1 - 9.
Les 2 Korinterbrev 2:4
Dette kan henvise til 1 Korinterbrev., men det brevet bærer ikke preg av å være skrevet i angst, mens det 10. og 11. kapittelet i 2 Korinterbrev virkelig bærer preg av det. Samtidig er åpningskapitlene fulle av lettelse og takksigelse. Så det er antatt at i respons på Paulus´ tredje (som nå er tapt, med mindre det dreier seg om kap. 10 - 13) vendte korinterne seg igjen til Paulus, aksepterte hans undervisning og autoritet slik at Paulus skrev 2 Korinterbrev for å fullføre forsoningen.
Les 2 Korinterbrev 7:8f
Med all dette i bakhodet kan vi forstå at Paulus av og til virker å være i forsvar, hvor han skriver setninger som viser medfølelse - hjerter har blitt såret - han vil ikke igjen uroe dem, men oppmuntre dem videre på den rette vei.
Når han på denne måten behandler disipler som hadde vært både ulojale og vinglete, viser Paulus en kristen karakter som også er kjernen i evangeliet, som er forsoning og ny begynnelse.
Dette er en innledning til et bibelstudium utarbeidet av
David Guy
(oversatt av Jostein Nielsen).
Du finner hele studiet i pdf-format HER!
